Bomfunk MC's med låta freestyler

Bomfunk MC's med låta freestyler som ble sluppet rundt 1995, holder fortsatt gløden og topper flere hitlister i verden. Karakteren i musikkvideoen er en ung, røff gutt som ganske sikkert er det stereotype bildet på kul. Karakteren holder maska gjennom hele filmen mens han drar rundt med en MP3 spiller som kan stoppe og spole tiden til dem han vil. Det er flest gutter med i filmen, foruten de 3 jentene som danser på 03:00.

Det var Arno Launos som sto for lyssettingen, som er ganske normal bortsett fra at det fokuseres mest på karakterene i filmen. Det fokuseres på handling, som er breaking og fridans, hvor tittelen "freestyler" faller naturlig inn. Mens han går rundt på T-banen, møter han flere grupper som fridanser. Blandt alle tilfellene stopper\spoler han tiden, mens vi får se på.

Det er ingen tekst i musikkvideoen, men likevel skapes det en stemning som gjør at filmen passer med låta. Et godt eksempel er på slutten, hvor han spoler tilbake hele filmen, med en typisk spole-lyd. Sangen er hakkete, og det passer bra med dansingen.

Man skjønner med en gang at dette er en tøff film, som er best egnet for unge. Det er brukt lite symbol i filmen, men klesstilen dems sier ganske mye om hvem de er. Dreads, gjennomførte baggye sportsklær og hilsningen man ser på 04:07, passer veldig med temaet. Alle karakterene i filmen ser ut til å høre på musikk, i og med at de fleste har hodetelefoner på og danser.

Man får ingen konkrete svar på hvorfor MP3-spilleren til hovedkarakteren får evnen til å stoppe\spole tiden, men jeg tror det er mannen med den svarte lua som han møter på bussen i 00:59 som ga MP3-spilleren kreftene. Grunnen er at han er den eneste som er med gjennom hele filmen, foruten hovedkarakteren. En annen ting er at han kommer å stiller seg rett ved hovedkarakteren i slutten av filmen, når tiden spoles tilbake. Jeg er ikke sikker på hvorfor akkurat hvorfor hans MP3-spiller ble valgt, men det kan ha noe med at mannen på toget så hvor fresh og beinhard han var mot han som prøvde å få et slag mot hovedkarakteren.

Det er Bomfunk MC's gruppa som står bak musikkvideoen. Jeg vil tro at målgruppen i alder er 13-30 år, men alle danse-entusiaster kan selvfølgelig også like låta.

Jeg husker ikke hvor jeg hørte låta for første gang, men jeg vil tro den ble spilt på MTV, radio og diverse andre musikkanaler, i og med at dette var Bomfunk MC's gjennombrudd.

Tolknigen min av filmen er at alt ikke handler om hvor dyre klær man har, hvor pen man er, hvilket kjønn man er eller hvor mye penger man har. I denne filmen er det fridansingen som betyr noe. Det liker jeg!

Karakter på film: 6

Tøm teksten - s. 165!

1. ideen om et eget norsk skriftsspråk ble formulert skriftlig for første gang av en norsk medisinstudent i København, Gregers Fougner Lundh (1786-1836).

2. Diskusjonene om hvordan et eget norsk skriftsspråk skulle se ut, begynte på 1830 tallet. Da hadde den nye politiske og kulturelle situasjonene etter oppløsningen av unionen med Danmark stabiliserte seg, og språkdiskusjonen kom for fullt. Når en nasjon skal få et eget skriftspråk, dukker det opp mange forskjellige problemer. bla. hvilket grunnlag skriftspråket skal bygge på. Meningene var delte om dette og argumentene haglet.¨

3. 1830 årene var språkprogrammenes, ideenes og ideologiens tid. Etter unionsoppløsningen med Danmark begynte flere og spørre seg selv, hvorfor har ikke norge sitt eget språk? flere og flere fikk en sterkere følesle til Norge og følte da etterhvert at de burde ha sitt eget språk. rundt omkring i verden begynte folm å legge vekt på det folkelige-basjonale, og romantikken var veldig opptatt av den nære sammenhengen mellom nasjon og språk. språket ble sett på som et av de viktigste kjennetegnene på et selvstendig folk.

Asbjørnsen og Moe

Peter Chr. Asbjørnsen;

- Ettersom han tidlig interesserte seg for andre ting enn skolefagene, ble han tatt ut av borgerskolen og sendt på et privat artiumkurs på Nordrehov. Her traff han Jørgen Moe, og de ble venner for livet.

- Etter artium var Asbjørnsen huslærer på Romerike, og her tok han til å skrive opp sagn og eventyr. I slutten av 1837 offentliggjorde han selv noen av dem i Nor, En Billedbok for den norske Ungdom. Men stilen er heller unorsk og famlende. Han begynte samarbeidet med Moe i 1837.

- Asbjørnsen var nok romantiker for så vidt som han var opptatt av folkeminner og mente at de var uttrykk for folkeånden. Men romantisk drømmer var han ikke. Hans fag var zoologi og botanikk, og sakkunnskap gav naturskildringene en nøktern tone.

-Asbjørnsen fortsatte med å publisere sagn og eventyr til kort før sin død. Men store deler av hans livsverk ligger på andre områder. Han var en av de første havforskerne, studerte forstvesen i Tyskland, var en av Norges første forstmestere og en tid Torvmester, og gjorde nyttige arbeid for skogsaken.

- Han var en allsidig skribent. Sine nye utgaver av eventyr og sagn prøvde han stadig å gjøre norskere og mer muntlige i tonen, og det var hans ønske at de også i ettertiden skulle holde følge med språkutviklingen i landet.

Jørgen Moe;

- Jørgen Engebretsen Moe, (født 22. april 1813 på Mo i Hole, død 27. mars 1882) var en norsk biskop, og eventyrsamler. Han er mest kjent for Asbjørnsen og Moes norske folkeeventyr.

- Jørgen Moe ble født på gården Mo, som ligger i Hole på Ringerike. Han er mest kjent som den ene delen av Asbjørnsen og Moe, navneparet som er blitt et synonym for norske folkeeventyr. Det var i ungdommen Moe ble kjent med Peter Christen Asbjørnsen, og de to reiste rundt og skrev ned folkeeventyr de ble fortalt.

- Mens den utadvendte Asbjørnsen likte korte skrøner og morsomme historier, var den innadvendte Moe mer opptatt av de mer alvorlige undereventyrene og legendene Han var den mest romantisk orienterte av de to. Jørgen Moes sønn Moltke Moe fortsatte farens arbeid med eventyr og andre folkeminner.

- Jørgen Moe utdannet seg til prest, og etter å ha tjent som kapellan i Krødsherad i ti år, ble han i 1863 sogneprest i Bragernes kirke i Drammen. I 1871 flyttet han til Vestre Aker kirke i Christiania, før han i 1875 ble biskop i Kristiansand.

- I tillegg til eventyrsamlingen utgav Moe også selvstendige verk, både dikt og fortellinger. Hans bok I brønden og i tjernet er en norsk barnelitteraturklassiker.

Eventyrsamlere!

Det var akkurat det som skjedde i Tyskland for nesten 200 år siden. Da begynte to brødre på 20 år å samle inn folkeeventyr og sagn og skrive dem ned. Sånn fikk vi Brødrene Grimms eventyr – og de fortelles og leses over hele verden den dag i dag.Samtidig som Brødrene Grimm samlet inn eventyr i Tyskland, kom to gutter til verden i Norge. Den ene, Peter Christen Asbjørnsen, var bygutt fra Christiania og sønn av en glassmester. Når kundene ventet på vinduene sine, kortet de tiden med å fortelle eventyr. Og Peter hørte godt etter. Den andre gutten het Jørgen Moe og vokste opp på en gård på Ringerike. Der var det folk støtt, og eventyr fortalte de både i hvilestundene om dagen og i skumringstimen om kvelden. Etter hvert reiste de to rundt i Norge for å høre enda flere eventyr. Historiene skrev de ned – og slik ble norske folkeeventyr kjent for både store og små. I dag er Asbjørnsen og Moe folkeeie, men da eventyrbøkene deres kom ut, ble det stort rabalder. De var nemlig litt for freske og vulgære i språket. Skriftspråket i Norge var dansk på den tiden, og norsk var regnet som simpelt. Nå ble det imidlertid fart i språkutviklingen. Men selv Asbjørnsen og Moe syntes fortellernes navn på gutten som gravde i grua, var for drøyt – han het Oskefisen! De kalte ham Askepott i stedet, men i eventyrene til Brødrene Grimm var det et jentenavn. Derfor endte han til slutt opp som Askeladden. I Eventyr fra jordens hjerte kan du lese flere eventyr av Asbjørnsen og Moe, blant annet Askeladden som kappåt med trollet og De tre Bukkene Bruse.Danske Hans Christian Andersen, som ofte blir kalt H.C. Andersen, levde på samme tid som Asbjørnsen og Moe, og han likte å dikte videre på noen av eventyrene han hørte som barn, blant annet Prinsessen på erten. Men de fleste eventyrene fant han på selv. Han pusset og gnikket på hver eneste setning til de skinte som diamanter, og når fortellere skal fortelle eventyrene hans i dag, lærer de dem ordrett – for bedre kan de ikke fortelles! Eventyret om fjæra som blir til fem høns, er skrevet av H.C. Andersen.Da Asbjørnsen og Moe og H.C. Andersen satt gamle og grå foran peisen med eventyrbøkene sine, dukket en ny eventyrsamler opp. Regine Normann vokste opp i Vesterålen i Nord-Norge, og eventyrene hennes var annerledes. Asbjørnsen og Moe var fra Østlandet, og der bor prinsessene på flotte storgårder, og tusser og troll gjemmer seg i granskogen og under åser og berg. Regine Normann bodde ved havet i nord, og i eventyrene hun skrev ned, er naturen sterk og lunefull, havet er stort og fjellene stupbratte. Og prinsessene – de må ut i båt og ro til de blir helt utslitte. Som f.eks. prinsessen som gikk til jordens hjerte

Men det er ikke bare Brødrene Grimm, Asbjørnsen og Moe, H.C. Andersen og Regine Normann som har gått rundt og samlet på eventyr. Over hele verden samler folk på eventyr. Du kan også gjøre det. Det eneste du må gjøre, er å finne noen som kan fortelle deg en historie. Så gjelder det å skrive den ned eller lære deg den utenat – og slik blir også du en eventyrsamler!

Henrik Wergeland

Wergeland skrev stadig farser, som han var begynt med i tidlig ungdom. Farsene «spenner fra satire over allmennmenneskelige laster eller sosiale konvensjoner og polemiske angrep på politiske og estetiske motstandere til rent private forsvarsinnlegg», skriver Rolf Nyboe Nettum. De representerer langt på vei en oversett dramatikk, som eier i seg potensial til å virke fornyende på norsk scenekunst. Flere av Wergelands farser er inspirert av middelalderteaterets moraliteter. Aslaug Groven Michaelsen kaller dem farse-moraliteter. Et typisk eksempel er den betydelige «Irreparabile Tempus» (1828).Wergelandfarsene er fantasifulle og eksperimentelle. En av dem, De sidste kloge, kan i grunnen regnes som et tidlig eksempel på et science fiction-orientert verk i norsk litteratur. De sidste kloge foregår på Terranova, «den nye jord», og undergangsstemningen er åpenbar. Det store diktet Cæsaris fra 1832 (som ikke er en farse), kan gjerne regnes til samme kategori.Wergeland publiserte sine farser under pseudonymet Siful Sifadda, et navn som var inspirert av Ossiansyklusen. Siful var navnet på Wergelands «uregjerlige halvbror», dvs. en vittig og ikke lite satirisk, side ved ham selv. Wergeland lot gjerne Siful komme til orde når han hadde behov for å forsvare seg på lattervekkende vis, eller når han ville skrive noe han ikke syntes han kunne stå inne for i eget navn. Men rett som det er stikker lyrikeren Henrik Wergeland fram med full tyngde også i tekster som er tillagt Siful, så avstanden er ikke alltid stor. Se ellers dikterens karakteristikk av forholdet mellom Siful og Henrik Wergeland i siste kapittel i erindringsboka «Hassel-nødder» (1845))Wergeland skrev også en rekke skuespill i eget navn, som Sinclars Død, Barnemordersken og Den indiske Cholera. Høyest når Barnemordersken, et sørgespill i fire akter. Handlingen foregår i Frankrike på 1200-tallet. Det er en tragedie med burleske innslag, storslagen lyrikk og engasjerende handling. Dramateknikken er inspirert av Shakespeare som Wergeland satte svært høyt. Barnemordersken er krevende å sette opp, men gjør seg utmerket på scenen.Wergeland skrev også syngespill. Til genren kan regnes En sangfuld Sommermorgen paa Skreya (1829), Campbellerne (1838) og hans siste dramatiske arbeid, Fjeldstuen (1845). Det fikk sin uroppførelse ved Ole Bulls nyopprettede Det norske Theater i Bergen i januar 1850.

Edvard Grieg, romantikkens store helt!

Edvard Hagerup Grieg, født 15. juli 1843 i Bergen, død 4. september 1907. Edvard Grieg er den viktigste norske komponisten i nasjonalromantikken, og den norske komponist som har hatt størst internasjonal betydning og annerkjennelse. Grieg er nok mest kjent for sitt pianokonsert i a-moll og musikken til Ibsen-stykket Peer Grynt, hvor vi blandt annet finner "Morgenstemning" og "I Dovregubbens hall", og for det lyriske stykket "Bryllupsdag på Troldhugen". Anre viktige verk er Holberg-suiten og de lyriske stykkene på piano.

Edvard Grieg ble som sagt født i Bergen som oldebarn av skotten Alexander Grieg som hadde slått seg ned som handelsmann der på midten av 1700-tallet og fornorsket navnet til Grieg. Den første musikkundervisningen fikk han av sin mor Gesine. Da Grieg var rundt 15 år spilte han noen av sine egne stykker på piano mens Ole Bull var på besøk hos familien. Ole Bull merket straks guttens begavelse og anbefalte foreldrene å la sønnen få en musikkutdannelse ved et konservatorium.

I 1858 reiste han til Leipzig for å studere ved konservatoriet der. Under oppholdet fikk han en alvorlig lungebetennelse som førte til varig skade av en lunge. Noen år senere studerte han i København under den danske komponisten Niels W Gade, hvor han også ble kjent med Richard Nordraak. I 1866 flyttet han tilbake til Christiania hvor han overtok ledelsen av Det Philarmoniske Selskab. 11. juni 1867 giftet han seg med sin kusine Nina Hagerup. I 1871 var han med på å opprette Musikkforeningen og ledet den i flere år, delvis sammen med Johan Svendsen. I 1874 forlot han Christiania og levde vekselsvis i utlandet, Bergen og Lofthus i Hardanger.

I 1885 flyttet Grieg til Troldhaugen i Bergen og bodde der resten av livet, med unntak av vinterhalvåret som ble tilbragt i utlandet. I 1904 mottok han storkorset av St. Olavs Orden. Fra 1905 fikk han stadig større luftveisproblemer inntil til han døde i 1907.

I Dovregubbens hall

" Og så har jeg gjort noe i Dovregubbens hall, som jeg bokstavelig ikke kan tåle å høre på, således klinger det av kukaker, av norsknorskhet og selvselvnokhet "
- Edvard Grieg i et brev av 27. august 1874 til vennen Franz Beyer.

Hva er egentlig Encyclopedi?

Encyclopedi

Encyclopedi kan forklares hva er ved å si at det er en konversasjonsleksikon, som er at det er større og bedre og mer utdypende enn et annet leksikon. Det stammer fra opplysningstiden, og ble oppfunnet av opplysningsfilosofen og forfatteren Denis Diderot, sammen med 200 andre medarbeidere. De ville samle all verdens kunnskap i et stort leksikon, som ble et encyklopedi. Forfatterne av dette ble kalt encyklopedister.
Norges største leksikon er Norsk biografisk leksikon, som kom ut på 1900-tallet, og publisert av Aschehoug. Senere samarbeided Aschehoug med Gyldendal om å lage Store norske leksikon i 1978.