Edvard Grieg, romantikkens store helt!

Edvard Hagerup Grieg, født 15. juli 1843 i Bergen, død 4. september 1907. Edvard Grieg er den viktigste norske komponisten i nasjonalromantikken, og den norske komponist som har hatt størst internasjonal betydning og annerkjennelse. Grieg er nok mest kjent for sitt pianokonsert i a-moll og musikken til Ibsen-stykket Peer Grynt, hvor vi blandt annet finner "Morgenstemning" og "I Dovregubbens hall", og for det lyriske stykket "Bryllupsdag på Troldhugen". Anre viktige verk er Holberg-suiten og de lyriske stykkene på piano.

Edvard Grieg ble som sagt født i Bergen som oldebarn av skotten Alexander Grieg som hadde slått seg ned som handelsmann der på midten av 1700-tallet og fornorsket navnet til Grieg. Den første musikkundervisningen fikk han av sin mor Gesine. Da Grieg var rundt 15 år spilte han noen av sine egne stykker på piano mens Ole Bull var på besøk hos familien. Ole Bull merket straks guttens begavelse og anbefalte foreldrene å la sønnen få en musikkutdannelse ved et konservatorium.

I 1858 reiste han til Leipzig for å studere ved konservatoriet der. Under oppholdet fikk han en alvorlig lungebetennelse som førte til varig skade av en lunge. Noen år senere studerte han i København under den danske komponisten Niels W Gade, hvor han også ble kjent med Richard Nordraak. I 1866 flyttet han tilbake til Christiania hvor han overtok ledelsen av Det Philarmoniske Selskab. 11. juni 1867 giftet han seg med sin kusine Nina Hagerup. I 1871 var han med på å opprette Musikkforeningen og ledet den i flere år, delvis sammen med Johan Svendsen. I 1874 forlot han Christiania og levde vekselsvis i utlandet, Bergen og Lofthus i Hardanger.

I 1885 flyttet Grieg til Troldhaugen i Bergen og bodde der resten av livet, med unntak av vinterhalvåret som ble tilbragt i utlandet. I 1904 mottok han storkorset av St. Olavs Orden. Fra 1905 fikk han stadig større luftveisproblemer inntil til han døde i 1907.

I Dovregubbens hall

" Og så har jeg gjort noe i Dovregubbens hall, som jeg bokstavelig ikke kan tåle å høre på, således klinger det av kukaker, av norsknorskhet og selvselvnokhet "
- Edvard Grieg i et brev av 27. august 1874 til vennen Franz Beyer.